Det er en helt tullete idé, ja, ren og skjær galskap, men hvorfor ikke starte en revyfestival i bygda?
Etter mye møysommelig og tidkrevende arbeid, fikk den første landsdekkende revyfestivalen se dagens lys en sommerdag i 1987. To sangertelt ble sydd sammen og plassert på en grusbane. Her gjøglet til sammen 20 revygrupper under den varme hålloinnsola, for senere å campere på en nærliggende åker med gitaren under armen til den lyse morgen. Og slik har det fortsatt, år etter år, i 30 år!
Selv om omfanget av deltakende revygrupper og antall publikum har økt dramatisk i løpet av disse årene, er det mest vesentlige ved Norsk Revyfestival fortsatt inntakt; nemlig varmen, samholdet og gleden over å skape latter og inspirasjon.
I dag konkurrerer hele hundre grupper, fra Finnmark i nord til Agder i sør, om gjeve priser i det som etter hvert har blitt et NM i revy. I løpet av festivalen arrangeres fem semifinaler og to finaler, og er et av de største kulturarrangementene i regionen.
Annet hvert år deltar nærmest 600 av de 1255 innbyggerne i bygda og nærliggende kommuner på dugnad. De legger ned totalt 11. 000 dugnadstimer for at deltakerne og flere tusen publikummere skal få en best mulig revyopplevelse.
I dag fremstår festivalen som en av landets ledende humorarrangementer sommerstid, og landsdelen Namdalen registrerer en rekke synergieffekter som klart springer ut fra revyriket Høylandet. Programmet er utvidet til å inneholde mer enn NM i revy, og byr på humor fra flere sjangre de dagene festivalen pågår. Konkurransen om publikummet har kanskje blitt hardere siden oppstarten, men dugnadsfolket er fortsatt like blide, publikum ler og revygruppene blir bare flinkere og flinkere.
Vi tek 30 åor te!
Mer informasjon og latterlige fakta under bildet.
Solid veteran
Det høres helt ”toillåt” ut, men i Norsk Revyfestival er det faktisk hverdagen. Siden den spede starten i 1987 har Norsk Revyfestival blitt en av landets mest veldrevne festivaler.Frivillige, revyamatører og publikum har alle travle dager – men smiler, flirer, gapskratter og har det rett og slett alle tiders.
Der andre festivaler sliter, er Norsk Revyfestival både en veteran – og en festival med god helse og solid økonomi. Nærmest mot alle odds. Bare tanken om å etablere den nasjonale revyfestivalen utenom allfarvei, var hinsides en hver fornuft. Til sist viste deg seg at nettopp geografien har vært en av suksessfaktorene. Bare her, i et veikryss innerst i Namdalen, klarer man å mobilisere nok tro, engasjement og galskap hos ildsjeler og stolte innbyggere til å skape et så latterlig bra produkt.
I tillegg til festivalen, arrangerer Norsk Revyfestival revyfest i Olavshallen i Trondheim hver høst etter mesterskapet. Da tar vi med oss høydepunktene fra NM i revy og setter opp fire forestillinger i trønderhovedstadens storstue.
Klikk her for å se forestillingene i opptak på Humorportalen.no.
Hva er Norsk Revyfestival, sånn egentlig?
Norsk Revyfestival er rett og slett norgesmesterskapet i revy.
Annenhvert år møtes de morsomste av de morsomste på Høylandet med ett mål for øyet – å kapre en NM-tittel i revy.
Det konkurreres i følgende kategorier:
- Norgesmester i monolog
- Norgesmester i sketsj
- Norgesmester i beste musikalsk innslag/revyvise
- Norgesmester i beste tekst
- Norgesmester i beste scenefremføring
- Årets revynummer
- Toillingpris (deles ut i 1. finale)
- Norsk Revyfaglig Senters talentpris (deles ut i 5. semifinale)
- Publikumspris (deles ut etter hver semifinale, vinnerne går videre til finalen)
I tillegg til et rikt sideprogram, arrangeres det også kurs og seminarer under festivaldagene.
Se program for Norsk Revyfestival 2017.
Tall til å le av!
Den første revyfestivalen ble arrangert i 1987. Etter de første hektiske årene, ble det besluttet å arrangere festivalen hvert annet år.
Siden oppstarten har festivalen:
• Solgt drøyt 200.000 billetter
• Omsatt for ca 60 millioner kroner
• Forbrukt 200.000 dugnadstimer
• Tilført lag og foreninger ca 6 millioner kroner
• Applaudert over 4000 amatørskuespillere på scenen
Trenger du mer informasjon? Kontakt vår informasjonsansvarlig.
Hva gjør vi når det ikke er festival? Fortsett og les etter bildet.
Jubelen stilner ikke
Når revyteltet er pakket ned, og latteren har stilnet, blir det ikke mørkt i husene på Høylandet. Høylandet huser også Norsk Revyfaglig Senter, et kompetansesenter og servicesentral for det norske revymiljøet. I mellom revyfestivalene
på Høylandet jobbes det hver dag med å øke rekrutteringen og høyne kvaliteten på revy over hele landet.
Det innebærer blant annet fødselshjelp til regionale revyfestivaler og tiltak for å inspirere og utfordre morgendagens tekstforfattere og skuespillere. I tillegg gir vi råd til revygrupper om alt fra lyssetting til rettighetsspørsmål og hjelper til der vi kan. Vi forvalter også den norske revyarven og samarbeider med Nasjonalbiblioteket om innsamling og arkivering av revyhistorisk materiale.
Norsk Revyfaglig Senter er støttet av Kulturdepartementet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Høylandet kommune.
For mer informasjon om Norsk Revyfaglig Senter, se revy.no.