Norsk Revyfestival hadde ikke vært rare greiene om ikke innbyggerne, hållingene, hadde brettet opp armene år etter år. I løpet av festivalen stiller en tredjedel av bygda opp på dugnad for å lage Norges morsomste festival. Var det noen som trengte sengetøy? Ikke noe problem. Ørepropper? Det har naboen liggende hjemme. Traktorer til å dra campingvogner opp fra søla? Ja, vi kan godt bruke min. Det er alltids noen som har noe liggende hjemme. Hvordan kan man ellers pynte en hel bygd med null i budsjett?
Dugnadsfolket er halve gleden med å komme til Høylandet og Norsk Revyfestival!
Hvis du har lyst til å jobbe dugnad med oss, er det bare å trykke seg inn her. Du er hjertelig velkommen!
Dugnadsgoder:
Alle som jobber dugnad får selvfølgelig årets festivalskjorte til odel og eie.
De som jobber 20 timer eller mer får et dugnads-/frivilligpass som gir tilgang til alle forestillinger ved ledig kapasitet, dvs. at man ikke kan ta plass før alle andre har satt seg. NB! Dugnadspasset gir tilgang til 2. finaleforestilling.
Når du registrerer deg som frivillig: Husk å noter i kommentarfeltet dersom du ønsker å jobbe mer enn 20 timer.
En dag fant vi ut at vi skulle samle alle på campingplassen der vi bodde til felles bespisning rundt et langbord. Vi spurte i matteltet om folkene der kunne tenke seg å kjøre mat ned til oss. (...) Og hva ser vi når avtalt klokkeslett nærmer seg? Over campingplassen kommer et opptog med hesteskyss, lastet til randen med spekemat og potetsalat, spellemenn foran og lange rekker med servitører bak, samtlige i bunader i 30 graders varme. Servitørene syntes nemlig det burde være litt festivitas rundt når de slo til med utkjøring av mat.
Revygruppen Anmars fra Trysil i takkebrev til dugnadsfolket på festivalen, Namdalsavisa 1987.
Det er heller ikke bare hållingene som bruker ferien sin annethvert år på Norsk Revyfestival. Uten våre venner fra andre steder landet, og spesielt revyentusiastene fra Grong og Harran, hadde det stått dårlig til med både forestillingstelt og sminke. Det er ikke bare på grunn av revygruppene at kvaliteten på NM i revy bare blir bedre og bedre, folkene bak blir bedre også. Mange av de frivillige har vokst opp på dugnad, og arvet sminkekoster, kabler og - ikke minst - gjestfriheten fra foreldrene sine.
Dugnadsfolket er delt inn i gjenger med hvert sitt ansvarsområde. Hver gjeng har en gjengsjef og en nestkommanderende. Dette er frivillige ledere som allerede i november året før starter forberedelsene til festivalen. Selv om de kanskje ikke vil innrømme det selv, er dette ildsjeler som tar i et ekstra tak for bygda si. Norsk Revyfestival er stolte over å ha de med på laget!