Vi har gleden av å presentere en meget kompetent jury, bestående av Kristoffer Sagmo Aalberg, Hanne T. Asheim og Jan Fredrik Grøndal Henriksen.
Kårer norgesmestere
Disse allmektige tre bestemmer hvem som kan smykke seg med tittelen «Norgesmester i revy» etter seks forestillinger på Høylandet 5.–8. juli i sommer.
– Med Kristoffer, Hanne og Jan Fredrik får vi en jury med utrolig mye fagkunnskap i bagasjen. De har alle bakgrunn som skuespillere, revyfolk og tekstforfattere. Vi er meget trygge på deres vurderingsevne når det beste av det beste i Revy-Norge skal kåres, sier fagansvarlig Torstein Fosmo i Norsk Revy.
Juryleder og namdaling Kristoffer Sagmo Aalberg fra Harran har hundrevis av minner fra Høylandet siden festivalens oppstart i 1987.
– Revyfestivalen har vært med meg hele livet og preget min karriere som skuespiller. Jeg har hatt mange fine øyeblikk på Høylandet helt siden jeg dro på festivalen som en liten revybajas, men også hatt store opplevelser her som instruktør. Det er en herlig følelse å kjøre fra Harran til Høylandet og se sirkusteltet åpenbare seg. For meg blir det enormt stort å komme hit som juryleder. Med Hanne og Jan Fredrik i juryen, er jeg trygg på at vi kommer til å levere varene, sier Sagmo Aalberg.
Endelig tilbake etter fire år
Humoren er subjektiv. Juryens vanskelige oppgave er å bedømme objektivt. Derfor har Norsk Revyfaglig Senter utarbeidet noen enkle kriterier for alle priser som deles ut under NM i Revy.
– Nummeret bør bygge på en god idé fremført ved hjelp av gode sceniske løsninger, både når det gjelder tekst, regi og framføring. Originalitet, aktualitet og vilje til å være samfunnskritisk bør premieres. Innholdet kan være «satt på spissen», men bør fortsatt være anstendig.
Juryleder Sagmo Aalberg letter litt på sløret om hva han selv ønsker å se på scenen:
– Jeg liker at revynummeret er godt dramaturgisk oppbygd og at det vises at dette er gjennomarbeidet. Selv om nummeret er klin kokos eller en kommentar til politiske saker som har preget nyhetsbildet, så skal det være en tanke eller idé bak. I tillegg verdsetter jeg at aktørene på scenen «bjudar på», sier jurylederen.
Årets festival er den første ordentlige festivalen siden 2019. På grunn av pandemi ble forrige festival i 2021 arrangert delvis digitalt, i Olavshallen og på Høylandet.
– Vi gleder oss til å ønske juryen og et sultent revypublikum velkommen til Høylandet i sommer, avslutter Fosmo.
Kristoffer Sagmo Aalberg, juryleder
Kristoffer Sagmo Aalberg fra Harran er utdannet skuespiller ved GITIS, Det Statlige Russiske Akademi for Scenekunst i Århus og Moskva i 2007. Fast ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen siden 2015. Han har også jobbet for Turnéteatret i Trøndelag, Teater Vestland og Riksteateret. Kristoffer var med å starte NRK Super og har vært programleder i Barne-TV og i Newton. Har medvirket i flere tv-serier, bl.a Aber Bergen og Pørni. Kristoffer gjør sin spillefilmdebut i Sulis av Nils Gaup høsten 2023. Kristoffer vokste opp i Harran Ungdomslag og har lang fartstid ved Norsk Revyfestival, bl.a som revybajas, sykkelbud, revyvert ved Galehuset museum og som instruktør for NM i Revy over flere år.
Foto: Sebastian Dalseide/DNS.
Hanne T. Asheim, jurymedlem
Hanne T. Asheim har i en årrekke levert tekst og melodier til komikere som Lene Kongsvik Johansen, Bjarte Hjelmeland, Linn Skåber, Henriette Steenstrup, Hege Schøyen og Simon Andersen. I tillegg skriver hun sine egne soloforestillinger, sist "TØRST AV ALT - en cabaret om alkoholen og livet" (2022). Hanne elsker vidd og varme, mening og moro - og gode tekster av alle slag.
Foto: Jonas Jeremiassen Tomter.
Jan Fredrik Grøndal Henriksen, jurymedlem
Jan Fredrik er 37 år og fra Asker. Han er utdannet ved "Revyskolen Solbakken Folkehøgskole" og "Skuespillerlinjen ved Nordisk Institutt for Scene og Studio". Sist sett i basketak med Kristoffer Joner i filmen "Krigsseileren" . Startet opp det tidligere Revyskole og produksjons-assisterende firmaet "Sirka Sirkus".
Har jobbet flere år som omreisende instruktør for "Noregs Ungdomslag". Jobber i dag for Buskerud Teater som regissør og er kreativ leder i eget firma på Geilo, "Ihuga Event".
Jan Fredrik er blodfan av revy, og dette er selvfølgelig en favorittsjanger!
Se programmet for festivalen her
VEILEDNING FOR JURYARBEID
(Revidert mars 2023)
Juryen skal dele ut priser i følgende kategorier:
▪ Beste tekst
▪ Beste monolog
▪ Beste sketsj
▪ Beste revyvise/musikalske innslag
▪ Beste sceneframføring
▪ Årets revynummer
Valgfri pris (se egne kriterier):
▪ Juryens fripris
Merknad: Prisene er ikke endelige definisjoner, og det er opp til hver enkelt regional revyfestival å definere hvilke priser som skal deles ut. Prisene bør fremme sjangerutvikling
KRITERIER
Revyinnslaget kan ikke være lengre enn 4 minutter for å bli premiert. (Lengre avbrudd for latter og applaus trekkes fra totallengden.)
Prisene skal gå til de numrene som best innfrir felleskriteriene innenfor hver sin sjangerramme.
Felleskriterier:
▪ Nummeret må bygge på en god ide som blir formidlet godt ved hjelp av gode sceniske løsninger, både når det gjelder tekst, regi og fremføring.
▪ Løsningene bør vise kjennskap til regler for dramaturgi
o Konfliktopptrapping
o klimaks / vendepunkt
o nedtoning/ løsning,
enten ved å utnytte dette spesielt godt, eller ved å vise vilje og evne til å bryte vedtatte regler og sprenge tradisjonelle rammer for hva et revynummer er og skal være.
▪ Valg av rollefigur og rolletolkning, samt god formidlingsevne er viktig for samtlige revynummer.
▪ Originalitet, aktualitet og vilje til å være samfunnskritisk skal premieres.
▪ Revyscenen er «folkets talestol» og innholdet kan være satt «på spissen», men bør fortsatt være «anstendig». Nummeret skal ikke gå over i sjikane mot enkelt-personer, minoritetsgrupper eller andre utsatte.
BESTE TEKST
- uansett sjanger
▪ Oppfyller felleskriteriene (mua. sceneframføring)
▪ Teksten er hovedbærer av budskapet.
▪ Den bygger på en god ide og har god fremdrift med klare intensjoner.
▪ Den bør inneha et fortellergrep som gjør at tekstens innhold når frem til oss og fanger vår oppmerksomhet.
▪ En god tekst er ofte skrevet delvis i presens og fremføres/skjer «her og nå».
BESTE MONOLOG
- ikke stand-up
▪ Oppfyller felleskriteriene
▪ Fremføres av kun en person (kan snakke til «andre» som ikke er på scenen; eks. telefon/publikum)
▪ God idé
▪ God tekst
▪ God sceneprestasjon
BESTE SKETSJ
▪ Oppfyller felleskriteriene
▪ Fremføres av to eller flere personer
▪ God ide
▪ God tekst
▪ Godt samspill og/eller sceneprestasjon
BESTE VISE / MUSIKALSKE NUMMER
▪ Oppfyller felleskriteriene
▪ Fremføres av en eller flere persone
▪ God ide
▪ God tekst
Teksten i et musikalsk revynummer kan være vel så viktig som teksten i for eksempel en monolog og setter ofte ting på spissen. En god visetekst bør ikke være kommenterende, men oppleves «her og nå», den bør plassere poengene riktig, ofte ved hjelp av rim og gjentakelser. Teksten bør kunne leses.
▪ God melodi
Fast rytme, fengende refreng. En melodi som kler nummerets egenart (eller bryter bevisst og klart med konvensjonene). Melodiklisjeer bør unngås. Egenkomponerte melodier premieres ekstra.
▪ God musikalsk fremførelse/scenefremførelse
Artikulasjon, gjerne flerstemt, rolletolkning, samspill etc.
BESTE SCENEFREMFØRING
▪ Oppfyller felleskriteriene
▪ En eller flere personer som fremfører et fremragende revynummer uansett sjanger.
▪ God scenefremførelse: god kontakt med publikum/god formidlingsevne, skuespillerteknisk/sanglig virtuos, god timing etc.
▪ God idé
▪ God tekst er ønskelig, men ikke et krav. Teksten er noe underordnet her.
ÅRETS REVYNUMMER
▪ Oppfyller felleskriteriene
▪ Nummeret juryen og publikum elsker!
▪ Den mest originale eller beste ideen
▪ God tekst
▪ God scenefremførelse
JURYENS FRIPRIS
Juryens fripris trenger ikke å være en pris man deler ut hvert år.
Juryen finner begrunnelsen selv.
Juryens fripris deles for eksempel ut når juryen ser et usedvanlig godt nummer eller en fantastisk ide som skiller seg ut.
BEGREPSAVKLARINGER
Hva er en god:
▪ Idé
Kan være originalitet, uventet vinkling av tema, uventet sceniske løsninger, uventet sluttpoeng, samfunnskritisk innhold, gjenkjennbart tema, tydelig konflikt. Med andre ord et tema der de humoristiske poengene, hver for seg eller samlet, viser en originalitet og nytenkning som bryter med våre forventninger og overrasker oss.
▪ Tekst
Teksten er hovedbærer av budskapet. Den bygger på en god ide, må ha kun en retning og en konflikt. En god tekst har fremdrift med klare intensjoner. Den bør inneha et fortellergrep som gjør at tekstens innhold når frem til oss og fanger vår oppmerksomhet. En god tekst er ofte skrevet delvis i presens og fremføres/skjer ”her og nå”.
▪ Scenefremføring
God kontakt med publikum/god formidlingsevne, skuespillerteknisk virtuos, god timing etc.
▪ Regi
Klar og ren karakterfremstilling, godt samspill mellom aktørene, hensiktsmessige sceniske løsninger. Dvs. motiverte arrangement som raskt klargjør situasjonen, egnet koreografi, scenografi, rekvisitter og kostymer.
▪ Samspill
God, organisk kontakt mellom aktørene, rytme og timing i samspillet hever nivået på revynummeret betraktelig.
▪ Timing
Talent! Har en egen evne til å vite nøyaktig på sekundet hvordan pausene og rytmen i teksten/ samspillet mellom aktørene bør være. På samme tid lytter en aktør med ”god timing” oppmerksomt til publikums reaksjon og sinnstilstand. Dette preger i stor grad aktørens rytme og spill.
▪ Melodi/ musikalsk fremførelse
Se kriteriene for beste musikalske revynummer.
▪ Dramaturgi
Den aristoteliske modellen (Mest brukt og dermed velkjent for publikum.)
> Presentasjon/anslag
> konflikt/handling
> konfliktopptrapping
> (flere punchlines) vendepunkt/klimaks
> sluttpoeng.
(«punchline» – ofte overraskende.)
▪ Bryte med klassisk dramaturgi (”reglene”):
Vise kjennskap til dramaturgi gjennom bevisst å bryte ned grunnstrukturen i den klassiske, aristoteliske modellen.
▪ Originalitet
Å bryte med den klassiske dramaturgien, voldsomme overdrivelser, voldsomme underdrivelser, uvanlig og spesiell fremstilling av karakteren, overraskende scenisk- og kunstnerisk fremstilling av et kjent/ ukjent tema etc.
▪ Aktualitet
Et tema eller en fortelling som angår oss, gjerne et samfunnskritisk tema, men kan også berøre oss på det personlige plan. (Identifikasjon.) Kulturell og tradisjonell gjenkjennelse.